Kalenderen viser januar, titter jeg ut vinduet kan det stemme. Et lite blikk på gradestokken gjør konklusjonen sterkere. Densiteten til kvikksølvet har ikke sunket så mye, dermed hadde ikke sølvet utvidet seg til det ønskelige. Mengden har stoppet på -10 og vinden smyger seg ulende rundt hushjørnet.
Jeg må på jobb, løper ned til bilen og skrur på radioen mens jeg står og skraper is. Radioen sender signaler ut i lydbølger, øret blir oppmerksom og fanger opp nydelig toner "Spread your wings and fly away". Jeg setter meg i bilen for å høre på sangen. Sete blir lagt bakover og varmeapparatet har begynt å blåse ut litt varmere luft. Jeg lukker øynene.
Neste sang som kommer ut ved hjelp av lydbølger er "follow your dreams". Men nå hører jeg ikke musikken fra bilen, jeg befinner meg 2000 m over havet i et stort jernrør. Jeg er påvei til varmere strøk med et stort smil om munnen. Jeg har reist fra alt hjemme, solgt leiligheten, betalt studielånet og sakt opp jobben. En jobb jeg egentlig ikke likte. Jeg hadde igjen 240 avdrag på studielånet og 273 igjen på leiligheten.
Når flyet lander og jeg går ut, kjenner jeg den varme luften. Endelig fremme jubler en stemme inne i meg. Dette stedet er perfekt for meg, her vil jeg bygge og bo. Jeg må finne meg en jobb. Jeg hadde en drøm om en egen restaurant og den ville jeg sette ut i livet etter hvert. Jeg jobbet litt her og der for å spare penger en god stund, men nå hadde jeg nok penger til å leie et perfekt sted. Det var lyse, flotte naturfarger og utsikt mot sjøen og solnedgangen, utrolig vakkert. Det ensete stedet manglet var noen få stoler, men jeg viste hvor jeg skulle finne dem. Jeg ville ikke tape noe tid og stablet meg fort opp på sykkelen. Jeg var så iverig at jeg så ikke bilen som kom bakfra.
TUT TUT
Det var naboen som skulle ut og på jobb. Jeg hadde parkert sånn at han var låst inne. Ja.ja det var fint så lenge det varte. Tilbake til jobb, lån og avdrag.
